Du kan lese hele kapitlet her
Dagens kapittel er for meg ganske vanskelig å forstå. Det måtte i så fall være at vi til en hver tid blir preget og påvirket av det som skjer rundt oss - av både kulturer og tankemønstre.
Når Gud ga påbud om at alle Abrahams (Guds folks) menn skulle omskjæres... var det en måte å nå inn til dem på? Var det et språk han visste de ville forstå, pga kulturen rundt dem..?
Et synlig tegn ville selvsagt fungere som en påminnelse "Dette er Guds folk". Men ellers virker det nesten frastøtende på meg. Og uforståelig. Men det er jo fordi jeg ser det gjennom min tid/steds kulturbriller.
Eller kan det ha vært slik at Abraham tolket Guds tale gjennom sine kulturbriller..? Jeg vet... en skummel tale. Men jeg tror vi må innrømme at den kristne kulturen har endret seg gjennom tidene - på tross av at mange sier "Gud har talt"...
Ble du bekymret? Finnes egentlig Gud? Ja, det tror jeg så absolutt. Jeg tror også at Gud har vært, er og kommer alltid til å være DEN SAMME. Det er vi og våre kulturer som endrer seg... det er derfor vi trenger DHÅ og Guds nåde! Han ser at vi har kulturbriller, og ser oss likevell klart og tydelig gjennom sine nådebriller :)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar