Du kan lese hele kapitlet her
Jeg måtte sitte å reflektere litt ekstra i dag. Hva skriver man om slike kapitler, som beskriver Herrens vrede..? Og det i ganske STERKE beskrivelser. Versene er til å gråte av!
Det er Babels kongerike det går utover. Livet her kunne visst beskrives som under Sodoma og Gomorra's tid (i følge ettbindskommentaren fra Lunde Forlag) og når Herrens vrede og dom rammer dem, rammes de ubeskrivelig hardt.
Om jeg skal si noe "positivt", så måtte det være om bibelens ærlighet. Det pyntes ikke på det som hendte akkurat...
17. Se, jeg hisser opp mederne mot dem.
De bryr seg ikke om sølv
og har ikke lyst på gull.
18. Buene deres feller unge gutter,
de viser ingen nåde mot morslivets frukt,
øynene har ingen medynk med barn.
16. Småbarna skal knuses for øynene på dem,
husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
Helt forferdelig! Kanskje det bare er et forsøk på "forsvar" fra min side når jeg sier det - men jeg tror at det som hendte, var en blanding av Guds vrede og menneskenes ondskap. I sin vrede hisser Gud opp mederfolket - og dette folket handlet utifra krigens grusomme "natur"
Jeg satte "forsvar" i anførselstegn rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å forsvare det. Jeg kan bare si at jeg ser det...
(refleksjoner fra 2019)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar