Når jeg leste videre i Jes 39 i dag, om Hiskia, ble jeg nesten litt skuffa… Samtidig er det jo sant at det ikke finnes et eneste menneske som er bare god. «Bare EN er god» sa Jesus, og han har rett.
Ikke det at Hiskia gjorde noe slemt eller veldig galt. Gud hadde vist så stor kjærlighet mot ham, og gjennom et stort under gitt ham 15 nye år å leve. Nå kom Gud å fortalte om en ulykke som skulle ramme familien hans. Men Hiskia selv tenker bare «Det skjer nok ikke i min levetid…» Hvor var bekymringen for barna hans da?
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar