Matt 15

Du kan lese hele kapitlet her

I første delen av kapitlet er det dette som berører meg;
       Dette folk ærer meg med leppene,
        men hjertet er langt borte fra meg.
       De dyrker meg forgjeves,
        for det de lærer, er menneskebud.»

Et annet sted sier Jesus at mange "på den dag" skal fortelle alt hva de har gjort i Hans navn, men han skal svare dem "Jeg kjenner dere ikke"
Vi er ofte opptatt av alt vi bør og må gjøre, mens det som virkelig teller er vårt personlige forhold til Jesus.

Så kan man jo spørre seg - hva er et personlig forhold til en man ikke kan se..? Jeg tror det er tid for stillhet, tid i bønn og bibellesning - den tiden da det bare er Gud og meg, og ingen andre.


Det andre som forundrer meg i dette kapitlet, er at han sammenligner den kanaaneiske kvinnen med hunder.... og hun godtar det. Men hvorfor gjør han det? Det var jo til og med i Kanaan at hans første under ble gjort? 


(refleksjoner fra 2019 her)