Job 19

Du kan lese hele kapitlet her

Job lider, og alle rundt ham svikter. Til og med Gud går i mot ham (opplever Job)
Og likevel sier han i slutten av dette kapitlet;

 Men jeg vet at min gjenløser lever;
        og som den siste skal han stå fram på jorden.
    26 Når det ikke er noe igjen av min hud,
        og mitt kjøtt er tæret bort,
        da skal jeg skue Gud.
    27 Jeg skal se ham med egne øyne,
        jeg selv og ikke en fremmed.
        Å, jeg fortæres av lengsel!
    28 Når dere sier: «Vi vil jage ham,
        roten til ulykken finnes hos ham,»
    29 da må dere frykte sverdet selv;
        det er straffen for slike synder.
        Da skal dere sanne at det finnes en dommer.

Tenk så trygg, til tross for alt han møtte?! Trygg på at han var ren og rettferdig. Fortsatt kjærlighet til en Gud han trodde gikk så imot ham.

Jeg kan ikke si at jeg er der... Uten Jesu nåde hadde jeg vært mindre enn ingenting... uten HANS rettferdighet kunne jeg ikke stått framfor Gud.

Om jeg er helt ærlig, hender det til og med at jeg er redd for at det ikke er nok..
Da våger jeg å gripe troens håp.


(refleksjoner fra 2019 her)