Du kan lese hele kapitlet her
Jeg visste det vel egentlig, men likevel ble det en ny aha-opplevelse. Saul var utvalgt av Gud.
Av en eller annen grunn har jeg festet meg mest ved at Saul ble konge fordi Israel krevde det - mot Guds vilje. De hadde jo alltid hatt profeter som rettledet dem. Men nå ville de altså heller ha en konge. Og Gud svarte på deres bønn.
Siden vet vi jo at Kong David ble den riktig store - kongen etter Guds hjerte. Så Saul som prøvde å hindre dette, kom liksom litt i "bakleksa" for meg.
Men i dette kapitlet er det veldig tydelig hvordan Saul, uten å være klar over det, blir ledet av Gud. Utvalgt til å bli den kongen Israel ville ha. Ja, utvalgt at Gud selv. Vakker, høy og forventet redningsmann mot filistrene. Den tilliten fikk han :)
(Refleksjoner fra 2019)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar