salme 12

du kan lese hele kApitlet her

jeg måtte smile når jeg leste starten på denne salmen,

Redd meg, Herre! De fromme er borte,
        det fins ikke trofaste mennesker mer.
     3 Hver mann taler løgn med sin neste,
        har falske lepper og tvedelt sinn.

ganske deppa kan man forstå, så tungt at han tro det ikke finnes noen trofaste, og at hver eneste en taler løgn...
han virker jo ikke mindre deppa når han i neste øyeblikk ber gud om å utrydde dem alle...hvem blir igjen da...

 4 Måtte Herren utrydde alle dem
        som har falskhet på leppene
        og store ord på tungen!
5 De sier: «Tungen gir oss styrke,
        og vi har leppene med oss.
        Hvem kan da mestre oss?»

I Ganske kjent stil fortsetter salmisten bed å bygge seg opp - egnetlig med samme redskap som han nettopp har forkastet - tungen...
for ord har makt, det gjelder å bruke den rett. vet ikke helt om det er salmene eller ordspråkene som sier Aatdet er både liv og død i tungens vold - så bruk den med omhu..

her velger salmisten å minnes hvem gud er, og bygger seg selv opp med det.
     6 «Fordi vergeløse undertrykkes,
        og fattige stønner,
        vil jeg reise meg nå,» sier Herren.
        «Jeg vil frelse dem
        som lengter etter hjelp.»
     7 Herrens ord er rene ord,
        lik sølv som er lutret i smelteovnen,
        sju ganger renset.
     8 Herre, du vil bevare oss,
        alltid verne oss mot denne slekt,
     9 når gudløse mennesker farer omkring,
        og usseldom får makten blant folk.


(refleksjoner fra 2019 her)