Du kan lese hele kapitlet her
Dagens profetiske kapittel gledet meg. Her var det mye jeg kunne stemme i med, selv om det også var en del jeg ikke hang helt med i.
Da kapitlet hadde synket litt ned i meg, lekte jeg litt med tanken på å møte profeten. Lurer på hvordan en samtale oss i mellom hadde vært? Begge ville gledet seg over å lovprise vår store Gud, men antagelig ville vi begge også vært rystet over vår tid..? Hva ville profeten sagt over vår by, med så mange uten tro på Gud. Og vi som tror, hva ville profeten sagt om vår måte å praktisere den på? Og selv ville jeg antagelig reagert på både kulturer og måten de praktiserte sin tro på.
Hvordan ville vårt møte blitt? Spennende.
(refleksjoner fra 2019)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar