Du kan lese hele kapitlet her
En litt merkelig historie for meg... Den presten virket jo vinglete rett og slett. En som godtok det meste. Hva betydde Gud for ham egentlig? Det vet jeg jo ikke, for det står det ingenting om... Han var kanskje prest fordi det ble forventet av ham. Født inn i det, som konger og prinser er :-)
Han var lett å overtale ser det ut til. Det ser vi enda mer i neste kapittel...
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar