torsdag 23. mars 2017

4.Mos 15

Når jeg leser Ordet, så er det med stor glede. For her er så mange flotte skatter å hente, til både styrke og visdom. Men jeg innrømmer også at noe av det jeg leser er både provoserende, sjokkerende og uforståelig.... I dag var et sånt kapittel.

Første del av dette kapitlet forteller om ulike måter å ofre på, dersom man skulle synde av vanvare, og ikke visste at det var nettopp det som hendte. MEN dersom man syndet med vilje, da var det bare en ting som gjaldt; døden....
Det var tøft, tenkte jeg. Godt at det i dag finnes nåde.
Men da jeg leste hvor lite som skulle til (dvs, lite i mine øyne, i deres var det mer enn som så...) da ble jeg sittende sjokkert og se på ordene.


32 Mens israelittene var i ørkenen, kom de over en mann som sanket ved på sabbatsdagen. 33 De som traff ham mens han holdt på med det, førte ham fram for Moses og Aron og hele menigheten. 34 Og de satte ham fast, for de hadde ingen klar bestemmelse om hva som skulle gjøres med ham. 35 Da sa Herren til Moses: «Mannen må dø. Hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.» 36 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og steinet ham, slik Herren hadde befalt Moses

Ville Gud virkelig dette...? Det ble så vanvittig stort gap fra denne Gud, til den Gud enkelte tror på i dag - en Gud som tillater alt og hva som helst, som om han ikke bryr seg om noe av det vi gjør...

Hvilken Gud tror jeg på? Eller du...?
Jeg tror på en Gud som ER, både den gang og nå. Jeg blir stum i øyeblikk som dette og innser at Gud er så mye mer enn jeg klarer å forstå. En Gud som elsker, men som også vil ha respekt.

Nå ble du kanskje like provosert og sjokkert som meg når du leste dette, og undres kanskje over om dette er en Gud å tro på? Mitt svar er i alle fall et klart JAAA, for Gud er også mer enn denne episoden. Jeg forstår den ikke, men dette er ikke det eneste bildet jeg har av Gud. Heldigvis :-)

Paulus skriver til Efeserne;
  7 I ham har vi forløsningen
        som ble vunnet ved hans blod,
        tilgivelse for syndene.
        Så stor og rik er hans nåde,
   
  8 som han i rikt mål har latt oss få.

Og jeg må jo innrømme at spranget er stort mellom moseboken og efeserbrevet. Men så har det hendt mye mellom de to epokene også...

Kjære Gud - i dag fikk jeg mye å tenke på.
Når jeg skrev disse siste ordene, var det som om Den Hellige Ånd minnet meg på noe annet Paulus skrev;
 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fra Fil.4)


AMEN


3 kommentarer:

  1. Jeg har også mange av de samme tankene som det du har her. Det er mye jeg ikke skjønner kan være Gud. Jesus sier jo at det bare er Gud som er god. Og Åndens frukter er jo så gode. Og det er slik jeg kjenner Gud, og det er derfor jeg ærer Gud fordi han er så god. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. Det er ikke mye overbærenhet de har for han som plukker ved på sabbaten. Og Jesus brøt jo sabbaten. Det er mye jeg ikke forstår i bibelen. Men den Gud jeg elsker er Gud som er kjærlighet, og ikke hvem Gud er gjennom hele bibelen. Han frykter jeg, men jeg kan ikke ære han, det er bare frykt.
    Men jeg håper Gud er kjærlighet. Og det står om kjærligheten. 4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
              den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
              
         5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
              er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
              
         6 Den gleder seg ikke over urett,
              men har sin glede i sannheten.
              
         7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
    Men det står jo mye bra om Gud i GT også. Men det er mye jeg ikke forstår. Hvem er Gud egentlig?

    SvarSlett
  2. Ja, det er sånt jeg undrer på også, i noe av det jeg møter i gamle testamentet. Spørsmålet ditt fikk meg til å tenke på noen ord fra Joh.14, der også disiplene lurte på hvem Gud egentlig var.

    (Sitat) 8 Da sier Filip: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? 10 Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. 11 Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. (sitat slutt)

    Og da kan vi vel trygt si at den Gud vi tror på er en god Gud? :-D

    SvarSlett
  3. Ja, det bibelverset viser oss også et bilde på hvem Gud er. :-) Jeg tror vi kan stole på at Gud er god. Jesus viser oss jo det. :D

    SvarSlett