lørdag 16. januar 2016

Job 5

Hele kaptler her

Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å konsentrere seg om dagen... uten at jeg helt vet hvorfor. Jeg har lest kapitlet to ganger, men klarer ikke helt å forstå sammenhengen. Eller hvem som sier hva.

Så jeg gikk et kapittel tilbake og så at det var en av Jobs venner; Elifas som taler.
Det gir forståelse til kapitlets overskrift - at man ikke skal forakte Herrens tukt.

For det var hva de trodde Jobb gjennomgikk. Straff og tukt fra Gud.
Men det vet vi jo at det ikke var. Sant og si, var alt Job gjennomgikk totalt meningsløst. Aner ikke hvorfor han måtte igjennom denne lidelsen.
Men vi ser i alle fall at Gud reiser ham opp igjen og velsigner ham dobbelt og mer enn det, av hva han hadde før.

Det finnes så absolutt mye meningsløst man ikke kan forstå. Når Gud har all makt... hvorfor går det da ikke bedre?
Det forunderlig er jo, at vi vokser gjennom lidelsene vi møter. Vi blir faktisk bedre mennesker av det... Tror jeg da at det er Gud som plager oss, til vårt beste? Absolutt ikke. Jeg tror han støtter og  hjelper oss gjennom det. Hjelper meg så jeg ikke går under i bitterhet, men heller kan reise meg opp til noe sterkere og bedre.

Så Elifas som trodde han forstod, men ikke kunne se hele bildet. Han sa i alle fall noe bra her i v.7-9
Men mennesket er født til møye,
likesom gnister flyr høyt i været.
Men jeg, jeg ville vende meg til Gud
og overgi min sak til ham.
Han gjør storverk som ingen kan granske,
og under som ingen kan telle.


(samme tema fra 2018)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar