I Joh 6 leser vi
14 Da nå folket så det tegnet han hadde gjort, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. 15 Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.
Han ble æret og de ville ha ham til konge. Men som Paulus skriver i Fillip 2;6
6 Han var i Guds skikkelse,
men så det ikke som røvet gods
å være Gud lik.
7 Han gav avkall på sitt eget,
tok på seg en tjeners skikkelse
og ble mennesker lik.
I sin ferd var han som et menneske;
8 han fornedret seg selv
og ble lydig til døden, ja, korsets død.
9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham
og gitt ham navnet over alle navn,
10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge bekjenne:
Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
V.7 og 8 henviste til Jes 52. Det gjorde vondt å lese, samtidig som det viser hvilken Frelser vi har! Han er virkelig verdig å bli opphøyet slik 9-11 beskriver!
Jes 52;13-14 sier;
3 Se, min tjener skal ha fremgang,
han skal stige, løftes og opphøyes.
14 Likesom mange ble forferdet ved synet av ham
– han var verre tilredt enn noen mann
og så ikke ut som et menneske,
Jeg har stusset over denne siste setningen tidligere, men i dag er jeg ganske sikker på at det handler om da Han hang på korset, såret og mishandlet.
Det neste kapitlet skriver videre;
4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg,
og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet,
slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar