Enda en gang kjenner jeg på denne lengselen "Herre, lær meg å be" Bare det å kunne sette av konsentrert tid til å være nær Ham. Kjenne felleskapet igjen.
Jeg er takknemlig for troen. For vissheten om at Han er med meg hver dag. Men i blant skal jeg innrømme at jeg kjenner på "tosomhet" Jeg vet at Han er der, men allikevel kjenner jeg meg alene.
Min største trøst er Ordet. Da har jeg noe konkret. Det er ikke bare bokstaver for meg heller. Det er her jeg har de fleste samtalene med Ham.
Men så hører jeg om hvor viktig det er med bønnen. Og det tror jeg så absolutt!! Det er i bønnen jeg gjør meg klar. Det er helt sikkert i bønnen jeg kan utrette noe.
Som Jakob 5;16 sier "En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning."
Det koster litt å gå inn i denne kampen. Jeg trenger å ta noen valg. Men det er ikke bare det at det koster. Jeg syntes det i blant er vanskelig å finne ord og tema også...
Så glad jeg er Gud, for at Du hører de korte bønnene også! Hvert hjertesukk gjennom dagen!
Men jeg lengter så etter mer. Derfor fortsetter jeg å be "Herre, lær meg å be"
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden
slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt
og makten og æren i evighet.
Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar