21 Men én ting legger jeg meg på sinne,
derfor har jeg håp:
22 Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.
23 Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet.
24 Jeg sier: Herren er min lodd,
derfor står mitt håp til ham.
25 Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.
26 Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.
derfor har jeg håp:
22 Herrens miskunn er ikke forbi,
hans barmhjertighet tar ikke slutt.
23 Den er ny hver morgen,
stor er din trofasthet.
24 Jeg sier: Herren er min lodd,
derfor står mitt håp til ham.
25 Herren er god mot dem
som venter på ham og søker ham.
26 Det er godt å være stille
og vente på hjelp fra Herren.
Fantastiske vers som virkelig er verdt å grunne på. Og sitere om og om igjen. Men i dag leste jeg hele kapitlet. Da ble disse versene enda sterkere - når jeg oppdaget hvilken sammenheng de stod i.
Før han sier disse fantastiske versene, deler han denne smerten med oss;
Jeg er en mann som har opplevd nød,
Herren brukte staven i harme.
2 Han har drevet og ført meg
inn i mørke uten lysning.
Herren brukte staven i harme.
2 Han har drevet og ført meg
inn i mørke uten lysning.
4 Han lot mitt kjøtt og min hud tæres bort
og knuste mine ben.
5 Han bygde opp mot meg
en mur av bitterhet og møye.
og knuste mine ben.
5 Han bygde opp mot meg
en mur av bitterhet og møye.
8 Selv når jeg skrek og ropte om hjelp,
lukket han øret for min bønn.
lukket han øret for min bønn.
Det er altså situasjonen han er i - men i likhet med kong David, bygger han opp sin tro og tillit til den Gud han alltid har trodd på. "Men en ting legger jeg meg på sinnet, derfor har jeg håp"
Og etter disse håpefulle ordene reflekterer han videre;
27 Det er godt for mannen
å bære åk i sin ungdom.
28 Han skal sitte alene og tie
når Herren legger byrder på ham,
29 bøye seg ned med munnen mot jorden,
– kanskje er det håp –
30 snu kinnet til den som slår,
og mette seg med vanære.
31 For Herren støter ikke bort
for alle tider.
32 Volder han sorg og plage,
forbarmer han seg i sin store troskap.
33 For Herren har ikke hjerte til
å kue eller plage menneskene.
27 Det er godt for mannen
å bære åk i sin ungdom.
28 Han skal sitte alene og tie
når Herren legger byrder på ham,
29 bøye seg ned med munnen mot jorden,
– kanskje er det håp –
30 snu kinnet til den som slår,
og mette seg med vanære.
31 For Herren støter ikke bort
for alle tider.
32 Volder han sorg og plage,
forbarmer han seg i sin store troskap.
33 For Herren har ikke hjerte til
å kue eller plage menneskene.
Jeg har bare sitert de gode versene. For dette andre blir så vanskelig å forstå. Hva prøver profeten å lære meg her? Kan Gud gjøre vondt?
En ting er i alle fall sikkert. OM det skulle være så, så er det aldri i ondskap. "For Herren har ikke hjerte til å kue eller plage menneskene" Hans hensikt er frelse.
En ting er i alle fall sikkert. OM det skulle være så, så er det aldri i ondskap. "For Herren har ikke hjerte til å kue eller plage menneskene" Hans hensikt er frelse.
Åh Herre, måtte jeg alltid stole på Deg. I gode og onde dager.
Det var salme 34 som stod for tur etter Klag 3. Først tenkte jeg at her var det litt motsetninger. Men etter en stund begynte jeg å tenke på at disse to - David og Jeremia - hadde litt ulike erfaringer i sin tro. Begge opplevde kamper og motgang - men mens Davids motgang var fra mennesker, så opplevd Jeremia at motgangen var en del av Guds plan. Det de begge hadde felles, var en sterk tro på Guds kjærlighet gjennom det hele.
Her er noen av Davids ord fra salme 34;
5 Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
fra alt som skremte, berget han meg.
6 Se opp til ham og strål av glede,
så skal dere aldri rødme av skam!
7 En stakkar ropte, og Herren gav svar,
han frelste ham ut av alle trengsler.
8 Herrens engel slår leir
til vern om dem som frykter Herren,
og frir dem ut av fare.
9 Smak og se at Herren er god,
salig er den som søker tilflukt hos ham.
10 Frykt Herren, dere hans hellige folk!
De som frykter ham, lider ingen nød.
11 Unge løver må sulte og lide savn;
men de som søker Herren,
mangler aldri noe godt.
fra alt som skremte, berget han meg.
6 Se opp til ham og strål av glede,
så skal dere aldri rødme av skam!
7 En stakkar ropte, og Herren gav svar,
han frelste ham ut av alle trengsler.
8 Herrens engel slår leir
til vern om dem som frykter Herren,
og frir dem ut av fare.
9 Smak og se at Herren er god,
salig er den som søker tilflukt hos ham.
10 Frykt Herren, dere hans hellige folk!
De som frykter ham, lider ingen nød.
11 Unge løver må sulte og lide savn;
men de som søker Herren,
mangler aldri noe godt.
Selv om David hadde en annen erfaring enn Jeremia, så hadde han sitt folks historie. Det kan vi merke gjennom disse versene som Jeremia sikkert også nikket gjenkjennende til;
16 Herrens øyne følger de rettferdige,
han vender øret til deres rop.
17 Men Herren vender seg mot dem som gjør ondt,
han vil utrydde minnet om dem fra jorden.
han vender øret til deres rop.
17 Men Herren vender seg mot dem som gjør ondt,
han vil utrydde minnet om dem fra jorden.
18 Når de rettskafne roper, hører Herren,
han berger dem ut av alle trengsler.
19 Herren er nær hos dem
som har et nedbrutt hjerte,
og han frelser dem
som har en knust ånd.
20 Mye vondt må den rettskafne lide,
men Herren frir ham ut av alt.
Jeg har delt Jeremias erfaring og Davids erfaring. Hva er din erfaring? Guds trofasthet og nåde er min erfaring <3 og at Han bevarer gjennom alt.
Jesus, i dag vil jeg takke for Din trofasthet, og be om at mine barn og barnebarn også skal få erfare det - for Ordet sier at Din trofasthet varer fra slekt til slekt.
Jesus, i dag vil jeg takke for Din trofasthet, og be om at mine barn og barnebarn også skal få erfare det - for Ordet sier at Din trofasthet varer fra slekt til slekt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar