Min frelser og min Gud

 Jer 30 åpner slik;

1Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren: 2Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ordene jeg har talt til deg, i en bok! 3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg ga deres fedre, så de kan ta det i eie.

Jeremia blir gjerne kalt "Den gråtende profeten" - for han hadde et tungt budskap, og møtte mye motstand. Så godt det må ha vært for ham å kunne bringe fram håp midt i det hele!

Er det ikke slik hos oss også egentlig? Et budskap om dom over de som ikke omvender seg, og en dom over denne verden - samtidig som Gud har rakt ut en frelsende hånd til de som tar det imot. Et håp om en ny himmel og jord der Gud råder med sin godhet. Det er få av oss som har Jeremia sitt mot til å rope ut om begge deler...

Men så tenker jeg også litt på Jesus. Er det ikke underlig at når Jesus ropte ut advarende ord, så var det til de som trodde på Gud og tjente i Hans tempel? Ellers var Jesus mer opptatt av å rekke ut sin frelsende og helbredende hånd. I tillegg kalte han oss først og fremst til å ELSKE.

Jeg har prøvd å sjekke litt ut om Jeremia og funnet ut at han antagelig ble 84 år. Så han opplevde neppe oppfyllelsen av dagens profeti. Jeg vet det bare er min menneskelige tanke, men jeg ser for meg hvordan Gud med denne profetien ga trøst til profeten Jermia som ellers hadde et tungt budskap. En trøst som sa "Jeg glemmer deg ikke, jeg vil fortsatt være med" Gud kunne jo ha ventet med denne profetien, og sendt en da det nærmet seg :-) I stedet bruker han samme profet som forkynner dom, og sier at hans vrede ikke er evig. Minner meg om Salme 30;6 som sier;

 6 Et øyeblikk varer hans vrede,
        hans nåde varer livet ut.
        Om kvelden kommer gråt som gjest,
        om morgenen blir det frydesang.

I dag vil jeg takke min frelser og Gud, nettopp for Hans frelserhånd. Budskapet om en evig fremtid med Ham. JESUS er veien, sannheten og LIVET.

Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg over Gud, min frelser. (Luk 1)

9 Men jeg skal juble i Herren og glede meg over hans frelse. (Salme 35)

 Herre, min styrke, deg har jeg kjær.

     3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier,

        min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til,

        mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern.

     4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges,

        og jeg blir frelst fra mine fiender. (Salme 18)