Gud er trofast

 Først hadde jeg tenkt at dagens overskrift skulle være "Høstmørket" - for det er jo hva det er om dagen. Og for flere enn meg følger det gjerne med litt tunge tanker... Som om høstmørket også kommer på innsiden. 

I går var intet unntak. Og da jeg av flere ble spurt "Nå, hvordan går det?" (Det er jo vår vanlige høflighetsfrase <3 når sant skal sies) Og jeg tenkte at et ærlig svar ville jo ikke være "Jo takk bare bra" selv om det gjerne er den etterfølgende høflighetsfrasen (ler)

Mens jeg reflekterte litt over hvordan jeg skulle svare i går kveld sa jeg plutselig høyt til meg selv "Det kommer jo an på hva jeg tenker på!" Da var det som om Den Hellige Ånd minnet meg på at det var lurt å velge hva jeg tenker på. Det går faktisk an. Å plutselig kjente jeg en slik takknemlighetsglede over alt som var bra. For visst har vi mye å takke for?!

Fil 4;8 sier "For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd - gi akt på det!"

Denne morgenen var også litt tung, og jammen fikk jeg en ny påminning. En gammel søndagsskolesang

Gå opp på solskinnsberget opp i sol og vind
Gå opp på solskinnsberget varm og rød i kinn
Men vend deg bort fra depping (originaltekst "synden")
Se mot himmelen opp.
Gå opp på solskinnsberget til dets topp.

Plutselig fikk den gamle sangen en ny mening :-D

Jes 40;31 sier "Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette."

Det er noe med å løfte blikket. Vende det bort fra både det tunge og meg selv - og se på Ham som gir meg ny kraft. 

Disse små påminningene gjorde at jeg tenkte på at Gud er trofast. Derfor ble overskriften "Høstmørket" byttet ut med "Gud er trofast" Jeg klatret opp på solskinnsberget :-D

Vær velsignet!