TRO

 I Jes 7 profeterer Jesaja til en engstelig konge som er truet med krig. Han oppmuntrer til å ikke være redd. Samtidig sier han også

'Og Efra’ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand. '

Verset henviser videre til 2.Krøn 20:20 som sier;

20 Morgenen etter brøt de tidlig opp og drog ut til Tekoa-ødemarken. Med det samme de drog ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, dere menn fra Juda og Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!»

Av og til syntes jeg dette med tro kan være litt vanskelig å forstå. Jeg syntes til og med at bibelen forklarer den litt komplisert. Du må gjerne protestere om du ikke er enig med meg. Jeg deler bare egne tanker her :-)

Her i Jesaja kommer det i alle fall fram at troen er vesentlig for å finne styrke.

Heb. 12 sier;
6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. 

Kraftigst i sin uttalelse om tro er kanskje Jakob 1;5 som sier

6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.  7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,  8 splittet som han er og ustø i all sin ferd.

Det rare er at akkurat disse vanskelige versene starter med å si at den som mangler visdom kan be til Gud som vil gi, villig og uten bebreidelser. Også kommer disse for meg litt vanskelige ordene... 
Tenk om jeg ikke får til å tro nok?

Men da belyser Ordet dette også fra en annen side, bl.a gjennom Ef.2;8

 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Og Rom 10;17 sier

Troen kommer av forkynnelsen av Guds ord.

Jeg tror summen av dette blir at tro ikke er noe jeg skal streve fram, eller frykte for at jeg ikke har nok av. Tro er noe som vokser fram når jeg velger å holde meg nær til Ham. For som Ef.2:8 sier, bygger det ikke på noe jeg selv kan rose meg av. Tro blir mer et valg enn en følelse jeg skal kjenne etter. Jeg velger å lytte til Ordet som skaper tro. Jeg velger å søke Ham som gir meg troens gave.

En annen ting jeg ble minnet om mens jeg skrev og reflekterte litt :-) var hva jeg har lært om åndens frukt. 

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet (Gal 5;22)

Også her er det fort gjort å streve med å få til alle disse fruktene. Men så ble jeg gjort oppmerksom på at om jeg bare konsentrerer meg om dette ene; kjærlighet - så vil resten vokse fram av seg selv. Ikke rart at Jesus la vekt på kjærlighet! Matt 22;38-40 

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Her kan vi også legge merke til at Jesus starter med dette å elske Herren vår Gud. Det er nøkkelen! Så fortsetter han med å elske vår neste, og han glemmer ikke dette at jeg skal elske meg selv heller :-) Jeg tror så absolutt at jo mer jeg elsker Gud, vil jeg elske min neste - og meg selv.

Riktignok sier 1Joh dette;

19 Vi elsker fordi han elsket oss først. 20 Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Ikke fordi jeg først må elske min bror for så å behage Gud. Nei - det er som v.19 sier; vi elsker fordi GUD elsker oss først. Det gir resultater. 

Så ikke strev etter tro. Hvil i Hans kjærlighet, så vil det vokse fram. 

Til slutt deler jeg fra 1.Joh 3

1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn, og det er vi.

18 Mine barn, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 19 På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. 20 For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og hva vi enn ber om, det får vi av ham, fordi vi holder fast på hans bud og gjør det som er til behag for ham. 23 Dette er hans bud, at vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss. 

Jesus, i dag vil jeg takke for troens gave, og for Din store kjærlighet! Jeg ber om at den må strømme gjennom meg i dag.