Guds store nåde

I dag har jeg lyst til å starte bloggposten med å ære JESUS. For det er pga det Han har gjort at vi i dag kan ta imot Guds store nåde. Jeg hørte en preken i går som gjorde så utrolig inntrykk på meg. Det handlet om hvordan Jesus virkelig led en smertefull død. Vi hører ofte om det viktigste - at Jesus ga sitt blod. Men hvordan han led (bortsett fra på korset) snakker vi sjeldent om. Han ble slått, pisket, kledd med torner, dratt i håret - og med denne smertefulle, blodige og ødelagte kroppen måtte Han selv bære korset. 

Da gikk det opp for meg hva Jesaja mener, når han skriver "Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred, og ved Hans sår har vi fått legedom" (Jes 53;5) 

I dagens kapittel, Heb 8 leser vi om den fantastiske nåden og gaven nettopp dette har gitt oss. 

   6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 

  10   Slik er den pakten jeg vil slutte
        med Israels ætt i de dager, sier Herren:
        Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
        og skrive dem i deres hjerter.
        Jeg vil være deres Gud,
        og de skal være mitt folk.
    11 Da skal ingen lenger lære sin landsmann
        eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»
        For de skal alle kjenne meg,
        fra den minste til den største blant dem.
    12 For jeg vil se på deres urett med miskunn
        og ikke mer komme i hu deres synder.
  
Disse Ordene inspirerer både til å takke og å be. Takke for nåden og gaven! Og be om at jeg er mottagelig for dette - mer og mer. Måtte dette virkelig vokse i meg!