Det ble litt travelt på morgenen i dag, så jeg sitter her med litt kveldstanker i stedet :-) Denne ukens bibelfortelling i barnehagen handler om David.
Vi starter med å fortelle om alle brødrene hans. Store, flotte, staute karer som fikk tre fram for profeten Salomo som lette etter en som kunne bli konge. For en ære. Jeg ser for meg den stolte pappaen som stilte dem fram, en etter en - også var det ingen av dem. Det var lillebror, han som ingen hadde regnet med.
Så forteller jeg videre om lille David som skulle komme med mat til disse staute karene. Nå var det de som var "små" - de var i alle fall redde. Men ikke David.
Det som er spesielt med David, er at han ikke er modig i seg selv. Han her modig fordi han tror på Gud. Han vet at han får hjelp.
Jeg tenkte at det å være modig ikke bare handler om å vise seg fram. I blant handler det om å være modig nok til å be om hjelp! Og det gjorde David.
Dagens kapittel, Heb.12 forteller også om en kamp og oppfordrer til å se på Ham som kan hjelpe!
1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.
AMEN
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar