Trofasthet

 Når jeg snakker om trofasthet, så er det som regel Gud jeg snakker om. Hans trofasthet er hva både jeg og flere med meg har erfart, og vi snakker gjerne varmt om det.

Men i dag tenker jeg på din og min trofasthet - tilbake til Gud. Det ble en påminnelse for meg, da jeg leste om Paulus i dag. Slik jeg forstår teksten, ser det ut til at Paulus har blitt dømt til døden for sin tro. I tillegg har han opplevd å bli forlatt av flere medarbeidere. Vi vet fra tidligere brev at Paulus har møtt mye motgang, i form av både forfølgelse og straff. Til og med steining hadde han overlevd... Og likevel er han trofast mot Gud og i sin tjeneste.

6 Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. 7 Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. 8 Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.

9 Du må komme til meg så fort du kan. 10 For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika, Kreskens har dratt til Galatia, Titus til Dalmatia. 11 Bare Lukas er hos meg. Ta Markus med deg når du kommer; han er til stor hjelp for meg i tjenesten. 12 Tykikus har jeg sendt til Efesos. 13 Når du kommer, må du ta med deg kappen som jeg lot bli igjen i Troas hos Karpus, og bøkene, framfor alt pergamentrullene. 14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass deg for ham du også, for han har gått hardt imot vår forkynnelse.

16 Første gang jeg forsvarte min sak i retten, var det ingen som stod fram og hjalp meg. De forlot meg alle sammen – må det ikke bli tilregnet dem! 17 Men Herren stod hos meg og gjorde meg sterk, for at jeg skulle fullføre forkynnelsen av budskapet, så alle folkeslag kunne få høre det. Og jeg ble reddet ut av løvens gap. 18 Herren skal også redde meg fra alt ondt og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

Det er virkelig til å ta av seg hatten for... og lære av! Jeg hørte en preken i går som oppmuntret til akkurat dette, å prise Gud uansett omstendigheter. Ett av skriftstedene som ble lest, var fra 2.Sam 23

Dette er Davids siste ord.
        Så sier David, Isais sønn,
        så sier mannen som høyt er satt,
        han som er salvet av Jakobs Gud,
        helten i Israels sanger:
     2 Gjennom meg taler Herrens Ånd,
        hans ord er på min tunge.

David var også blant de virkelig trofaste. Og for en historie! Han møtte virkelig både motgang, tap og smerte mellom alle velsignelsene. Men uansett hva han møtte, så var han trofast og søkte Gud. Og på sine siste dager kan han fortsatt si "Herrens Ånd er på min tunge"

Åh Herre, måtte også jeg være trofast mot Deg - som Du alltid har vært mot meg! Måtte jeg være trofast i både med- og motgang. I glede og sorg, i gode tider og i vanskelige tider, i friske dager og dager med sykdom, i dager med fred og dager med motgang og smerte... Takk for bibelens forbilder, som i dag Paulus og David. Helter som gjennomgikk mye, men likevel holdt fast ved Deg. Og Du styrket og velsignet dem for det. Takk for Din trofasthet som bærer meg. Jeg kan alltid stole på Deg!