Prosess

  Titus 3 skriver;

4 Men vår Gud og frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart. 5 Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, 6 som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. 7 Slik skulle vi stå rettferdige for Gud ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp.

8 Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det jeg har sagt, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene. 

I dag må jeg innrømme at jeg fikk Ord i rette tid... 
Frelst av nåde, helt ufortjent, fordi Han er god. 
Og på samme måte skal jeg være ivrig på å gjøre gode gjerninger. 

I går kveld hadde jeg noen sms med en som ikke alltid er så lett å samarbeide med. Jeg prøver å strekke meg noe, men kjenner at lysten til å strekke meg langt ikke er der. Det er ikke fortjent... liksom. 

Vet du hva jeg ble minnet om? Lignelsen om han som ble ettergitt mye gjeld, men som senere var hard mot en som skyldte ham penger. 
Eller på Ordene der Jesus sier "Vend det andre kinnet til, eller gi ham to kapper om han krever én..." (Matt 5;38-41)

Jammen, jammen, jammen.... Kjenner det er vanskelig. Også sier jeg til meg selv "Jeg har noe å lære, jeg er i en prosess. 
Joda, det er jo sant. En prosess er jeg i, og det vil jeg være hele livet. Men kan dette med "prosess" i blant bli en unnskyldning? 

Kommer jeg til å strekke meg langt i dag?
Når jeg har tenkt på dette med gode gjerninger, så har jeg tenkt på det å gjøre alt for dem som trenger det.
Men bibelen snakker også om å strekke seg langt når det gjelder å holde fred med hverandre. 

Protesten våkner igjen, og jeg tenker "men når det ikke ser ut til å hjelpe...?"

Herre jeg ber, fortsett å jobbe i meg. Takk at Du er en som ikke gir opp. Også dette kan jeg legge i dine hender. Hele situasjonen. Jeg vil jo gjerne gjøre det rette. Hva er det rette egentlig, i denne situasjonen? 

Åh Herre, jeg kjenner virkelig at jeg trenger å være nær Deg, så jeg kan begynne å bære frukt.. Det er bare mulig når jeg er i Deg. Så godt også, å tenke på at jeg kan være det. I DEG og finne næring, kraft og hjelp.