Når tunge tanker kommer

Det var litt trist lesing i dag, fra forkynneren 1;

12 Jeg, Forkynneren, var konge         over Israel, i Jerusalem.     13 Jeg satte meg fore å granske         og utforske med visdom         alt det som skjer under himmelen.         Det er et plagsomt strev         Gud har gitt menneskene.     14 Jeg så på alt som hender,         det som blir gjort under solen.         Se, alt er tomhet og jag etter vind.     15 Det som er kroket, kan ikke rettes,         og det som mangler, kan ikke telles.     16 Jeg sa i mitt stille sinn:         Se, jeg har fått større og rikere visdom         enn noen annen som har hersket         i Jerusalem før meg.         Mye har jeg lært å kjenne         av visdom og kunnskap.     17 Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne,         å få kjennskap til uforstand og dårskap.         Men jeg fant at også det er jag etter vind.     18 For med stor visdom følger mange kvaler.         Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte. Denne kongen som i all sin visdom tidligere hadde skrevet hvor viktig det var å ikke la seg overmanne av mismot, eller hvor viktig det var å ta vare å sine tanker... Også han ble overmannet en gang.  Og han er jo ikke alene. Bibelen forteller om flere menn og kvinner som i løpet av livet strever ned depresjon...  Jeg tenker bl.a på profeten Elija. Han ropte til Gud. Riktignok var det en bønn om å få dø... men det var i alle fall en bønn til Gud. Og Gud hørte - selv om Han ikke svarte på akkurat den bønnen (heldigvis) Men Gud svarte med både nærvær og styrke. Det viktige er å vite hvor du kan gå når tunge tanker kommer. Det er ikke tid for å gi opp - det er tid for overgivelse til Han som kjenner og vet alt. Å Herre, takk at Du er Gud i alle slags dager. Jeg kan alltid komme til Deg! Takk for Din trofasthet. Jeg legger denne dagen i dine hender.