Når kjærligheten er virksom

 Jeg ble rørt da jeg leste Paulus sin hilsen til Filemon. Dette er tydeligvis en mann som virkelig har latt Guds kjærlighet virke i seg. Jeg tror på at jo tettere man er i Gud, jo mer påvirket blir man. Jeg er ikke bare rørt, jeg kjenner jo også lengsel. Gud er virkelig GOD.

4 Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner. 5 For jeg hører om den kjærlighet du har til alle de hellige og om din tro på Herren Jesus. 6 Sammen med dem eier du troen, og det er min bønn at den må være virksom og gi deg større innsikt i det gode vi skal gjøre for Kristus. 7 Det har vært til stor glede og oppmuntring for meg å høre om din kjærlighet, kjære bror, og de hellige har kjent seg styrket.

Paulus sin kjærlighet er også stor, og det til tross for at han sitter fengslet for sin tro. Han fortsetter å skrive om en som ser ut til å ha vært Filemon sin slave;

Som gammel mann og nå også som Kristi Jesu fange vil jeg, Paulus, 10 be deg for Onesimus, den sønn jeg har fått her i mitt fangenskap. 11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg. 12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte. 13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han i ditt sted kunne ha vært meg til hjelp, når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld. 14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe, for at det gode du gjør, ikke skal være gjort av tvang, men av fri vilje. 15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig, 16ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg; hvor mye mer må han da ikke være det for deg, både som menneske og i Herren.
17 Så sant du ser på meg som din bror i troen, så ta imot ham som meg selv. 

Paulus er et forbilde! Ikke helt lett å leve opp til.

Jeg fikk lyst til å dele noe jeg følte jeg ble minnet om for noen få dager siden. Dagene er i blant så hektiske, og når stressnivået øker, er det ikke så lett å være fylt av akkurat dette som beskrives her. 
Åh så mange ganger jeg har bedt Gud om både hjelp, visdom og ikke minst; tålmodighet... 
Tankene mine strever med det som er vanskelig, og mine stadige nederlag. 
Da jeg på morgenen ba enda en gang "Kjære Gud, hjelp meg!" var det som om Den Hellige Ånd minnet meg på at det tankene mine er mest opptatt av, det får jeg mer av. 

Og hva var jeg opptatt av, morgen etter morgen? Mine mange nederlag. Det som stadig var vanskelig å få til. Den Hellige Ånd (for jeg tror på at DHÅ er min veileder) oppmuntret meg til å fokusere på det som gikk bra, og øve på å bygge videre. For det er jo DETTE jeg vil ha mer av. 
Ikke så at jeg skal blåse i det som jeg gjør feil - nei, men jeg vil ikke bli værende der, og i alle fall ikke få feilene til å vokse seg store. Nop! Målet er fremdeles det samme. Kom til å tenke på sangen "Se på Jesus, jeg vil løfte mitt blikk" DET er hva det handler om. Fokusbytte :-)

Så ber jeg Herre, for denne dagen og for alle store og små jeg skal møte i dag. Hjelp meg også gjennom dagen, at mitt fokus er på det gode. At min tillit til Deg er der hele dagen, ikke minst når utfordringene står i kø..