I pottemakerens hånd

Denne uka er det en sang som har rørt meg litt ekstra. Det handler om å være i pottemakerens hånd. Jeg finner så trøst, lengsel og styrke i den sangen - og ikke minst i historien.

Jeg kom på at jeg for mange år siden skrev en bloggpost om dette. Livet hadde gitt meg en trøkk jeg ikke helt hadde sett komme... Jeg tror mange meg meg har opplevd akkurat det, sant? Her her hva jeg skrev den gangen;

Vi har hørt uttrykket “riper i lakken” Bibelen ville kanskje uttrykt “sprekker i karet” Jeg har opplevd noe av det underveis. Noen ganger små, noen ganger store. Det hendte at jeg klarte å fikse litt på karet selv, andre ganger måtte jeg ha hjelp. Etter som livet gikk ble mønstret i karet forandret. Var ikke lenger så lett å skjule alle sporene etter sprekkene. Men jeg var da hel, og fylt av livet. Et liv med både sorger og gleder, og med kraft fra Gud.

Men for en tid tilbake knuste hele karet… helt knust! Alle tårer, all livsglede rant ut av det knuste karet… Jeg ble redd, fortvilet - men så oppdaget jeg at det ødelagte karet lå i Guds trygge hånd. KJÆRE GUD, HVA GJØR JEG NÅ?

“Dette er det Ord som kom til Jeremia fra Herren; stå opp og gå til pottemakerens hus. Der skal jeg la deg få høre Mine Ord.

Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når karet han holdt på med ble mislykket - slik hender med leiren i pottemakerens hånd - så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik han ville ha det.” (Jeremia 18;1-4)

Jeg takker Deg Herre, for at mitt knuste kar lå i Din hånd, at du fortsatt ønsker å forme å bruke meg. Et mislykket kar kanskje, men elsket av Deg.

Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som en gang var. Se jeg gjør noe nytt, det spirer allerede fram. Jes.43;18-19