En Gud som forstår

 En viktig oppfordring åpner dagens kapittel, Heb 2:

1 Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det. 

Det går an å miste det vi har fått - om vi ikke tar vare på det. Joda, Gud er trofast. ALLTID. Men han tvinger ingen. Det er mitt valg å ta vare på det Han gir meg. Og for en gave vi har fått! Kapitlet forteller videre;

10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. 

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre

og lovsynge deg i menigheten.

13 Videre:

Jeg vil sette min lit til ham. 

Og enda et sted:

Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.

14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen, 15 og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. 17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. 18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Herre, i dag vil jeg takke for denne fantastiske gaven. Og for at Du er en Gud som forstår - nettopp fordi Du er prøvet i alt.