13 Den late sier: «Det er en løve på veien,
en ungløve ute i gatene.»
15 Den late stikker hånden i fatet,
men gidder ikke føre den til munnen.
Da er du ikke bare litt lat (ler) Da jeg leste v.13 husket jeg en preken jeg hørte for en stund siden. Han tok utgangspunkt i dette, og snakket om alle våre unnskyldninger. Det finnes liksom alltid et svar og en grunn for at vi ikke gjør det vi burde...
Salomo har litt å si om de som baktaler eller er kranglete også..
20 Er det slutt på veden, slokner ilden;
er baktaleren borte, stilner tretten.
21Det trengs kull til glør og ved til ild
og en trettekjær mann til å tenne strid.
Likevel er baktalelse dessverre en fristelse mange faller for. Joda, jeg har også ramla i den - enda jeg har det som ett av mine prinsipper og ikke gjøre det...
22 En baktalers ord er som lekre retter,
de synker ned i kroppen.
Jeg kom til å tenke på David som i salme 51;17 sier "Lukk opp mine lepper så jeg kan lovprise Deg" Det vil jeg be i dag, samtidig som jeg ber "Lukk min munn igjen når fristelsen for baktalelse kommer!!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar