Det lille lys jeg har :-)

 Galaterbrevet 4 forteller;

4Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Mark 1,15; Joh 1,14; Rom 1,3; Ef 1,10 5Han skulle kjøpe dem fri som stod under loven, så vi kunne få barnekår. 3,13.26 6Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper «Abba, Far!» Mark 14,36; Rom 8,15ff 7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.

Tenk at Gud elsket verden så, at Han gjorde alt dette. Til og med gitt sin sønns Ånd i være hjerter. 

I Rom 5 skriver Paulus;

 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.

Og i 2.Kor 4 skriver han;

 6 For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, Han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

Jeg sitter å tenker litt på om dette lyset i meg har skint for andre i dag? 
Da Jesus sa at vi skulle la lyset skinne klart, og ikke sette det under en bøtte.... da tenkte jeg det handlet om å ikke skamme seg, eller prøve å skjule at jeg tror liksom.
Men i dag tenker jeg at det er mer enn som så. Jeg kan rett og slett glemme å bruke lyset, og på den måten "gjemme det under bøtta"
Hver gang jeg strever i egen kraft, og skal fikse og orden uten å få det til - da har jeg glemt løftet om at jeg er I HAM, og at HANS lys skal skinne i meg. Det er hos Ham jeg finne kraften. 

Jesus, takk for løftet om Den Hellige Ånd! En gave utøst fra Deg i kjærlighet. Åh Herre, måtte jeg være enda mer mottagelig for dette. Og ikke minst stadig søke Deg gjennom dagen. Du som har det evige livets Ord (og lys)