Bitterhet og tilgivelse

 I Heb 12;15 leser vi

 14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren. 15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet. 

En annen oversettelse sier "La ikke bitterheten slå rot" - det er med andre ord helt naturlig å bli bitter, og kjenne på den følelsen. Det er hva jeg velger å gjøre med den som er viktig. 
Gir jeg den næring, eller bærer jeg den til Jesus som kan gjøre noe med den? 

Bitterhet handler jo ofte om hva andre har gjort mot oss. Da er det fort gjort å tro på den løgnen som sier at "det er alle andre sin skyld, jeg kan ikke gjøre noe med det" Det er en løgn den onde ønsker å forpeste oss med. For vi KAN gjøre noe med det. 

Eller rettere sagt; JESUS kan hjelpe oss å gjøre noe med det. Av og til er det en laaang prosess, andre ganger skjer det fortere. Det viktigste er viljen til å bære det til Ham. Å ta en bestemmelse. 

Nøkkelen er tilgivelse. 
Men om den som har gjort noe mot meg ikke vil be om tilgivelse?
Eller enda vanskeligere, om den som har gjort noe mot meg mener det ikke er gjort noe galt..? 

Tilgivelse er en renselsesprosess. Ja, til og med en helbredelse av vårt sinn. Jeg VELGER å tilgi, for min egen skyld.. 

Kjære Gud - jeg vet det ikke er lett. I dag ber jeg for de som kjemper med bitterhet. Åh om Du kunne åpne deres øyne så de ser hva de har i Deg! Du som er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.