Tanker og vaner

 I dag leser jeg Joh 9 som åpner med denne diskusjonen;

1Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. 2Disiplene hans spurte ham: Rabbi, hvem har syndet, han eller foreldrene hans, siden han ble født blind? Apg 28:4. 3Jesus svarte: Verken han eller foreldrene hans har syndet. Men det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham. 

Det var noen som gjorde meg oppmerksom på det merkelige i dette spørsmålet. Hvorfor spurte de om det var han selv som hadde syndet når de visste at han faktisk var født blind? 

For ganske mange år siden nå, leste jeg en bok som het "Tror du sannheten om deg selv?" Den tok tak i mange ulike tankemønstre som hadde blitt en vane - men var de sanne? Tanker som for eksempel

Jeg klarer det aldri

Jeg er dum

Det er håpløst

I vanskelige situasjoner virker de sanne, men det er faktisk løgn. Og dette forer jeg meg med? Til jeg tror det? Sannheten er

Jeg klarte det ikke denne gangen, men aldri?

Jeg gjorde noe dumt nå, men jeg er ikke dum av den grunn

Det ser mørkt ut - men jeg er ikke uten håp

I denne boken handlet det rett og slett om å ta hver tanke til fange - grunne på den og se hvilke tanker jeg måtte endre, og hvilke jeg skulle ta vare på, og hvilke jeg rett og slett kunne kaste ut. Det er faktisk en viktig oppgave! For tankene mine former meg og gjør meg til den jeg er. Da er det viktig å grunne på sanne tanker! Og sunne tanker.

Tilbake til spørsmålet disiplene kom med. Nå var det faktisk positivt at de spurte! De kunne bare godtatt tanken som sann. Han eller hans foreldre hadde nok... osv

Jesus så noen helt annet. Han så ikke etter feil - han så etter mulighet. Han så ikke forbannelsen, han så velsignelsen som skulle komme. 

Jesus - i dag vil jeg takke for oppfordringen om å ta hver tanke til fange. Som disiplene kom til Deg Herre, med sine tanker, vil jeg komme til Deg. Du som hjelper meg å se rett!

11:4. Luk 13:2,4.