Jeg ble egentlig ferdig med Jobs bok i går, men i min morgenbønn tenkte jeg på ham igjen i dag. Vi har vært med Job gjennom en heftig kamp hvor han også har kjent på smerten over at Gud ikke hører... Det var i alle fall hans opplevelse. Men i bokens siste kapittel stod det;
Job, min tjener, skal be for dere, og jeg skal bønnhøre ham og ikke gjengjelde deres uforstand. Dere talte ikke rett om meg, slik min tjener Job gjorde.» 9 Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama gikk da av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og Herren bønnhørte Job.
Må innrømme at jeg tenkte "Å Job, dette fortjente du" - men det er ikke helt de rette ordene. For alt er av nåde. Kanskje jeg heller skulle si "Å Job, dette unnet jeg deg nå" :-) Tror i alle fall at akkurat dette (at Gud hørte hans bønn) var den største velsignelsen for Job, midt i all den velsignelsen som ble overøst ham på nytt.
Å Herre, takk at Du alltid er tilstede og hører bønn - også når Du er stille og jeg ikke kan merke eller føle Deg. Du er trofast!
Så jeg ber for dagen i dag. Jeg har tillit til Deg! Følelsens kan nok spille meg et puss med jevne mellomrom... men takk at Du minner meg på at Du er her!
Jeg ber for alle som i dag opplever at Du er stille, og som kjenne på samme fortvilelse som Job. Måtte de finne ny tillit og bare være hos Deg. Måtte de igjen få smake og se at Du er en god Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar