Forventninger

I dag har jeg lest om da Jesus fastet i 40 dager. Jesus var nettopp døpt og helt i starten på sin tjeneste. Og vi vet at det ble drøye 3 år med mektige under og tegn. 

Også vi oppfordres til bønn og faste. Bønn er viktig. Men når det virkelig gjelder, trengs det også faste. 

Jeg har hørt mange flotte vitnesbyrd om hva Gud har gjort for mennesker som har gjennomført faste. Jeg kan vitne om en trofast Gud, og jeg kan vitne om bønnesvar. Min erfaring med faste er ikke stor... 

For et par år siden, gjennomførte jeg en faste på en fast ukedag. 21 fredager. Det var en spennende erfaring, men ikke helt enkelt skal jeg innrømme. Jeg greide å gjennomføre det, men hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde det bra nok. 

I dag har jeg startet en annen type faste. Jeg kan vel egentlig ikke kalle det faste, for det handler om å avstå fra noe jeg ofte gjør i hverdagen. Rett og slett for å fokusere mer på det åndelige livet. 
Utfordringen bygger på Hiskia, som på 52 dager bygde opp igjen muren rundt Jerusalem. Hva vil jeg avstå fra i 52 dager, for så å bygge en åndelig mur. En mur som forsterker det åndelige livet. Og hvilket konkret bønnetema vil jeg bestemme meg for disse dagene? 

Også her var det mange spennende vitnesbyrd om hva de hadde opplevd gjennom en slik type faste. Det skaper selvsagt forventinger. 
Og forventinger er jo bra! Nå snakket de også om at våre bønner i blant får helt andre svar enn hva vi forventet. Men så handler det heller ikke om hva jeg vil - men hva Gud vil.

Tilbake til fasten Jesus gjorde. Jeg har alltid oppfattet det slik at Jesus fastet i 40 dager, og til sist ble han sulten. Da kom satan med sine fristelser. Jesus seiret over dem alle ved å sitere Ordet. Satan forsvant, og engler kom og tjente Ham. Dette er hva Matteus beskriver i Matt 4.

Men Luk 4 har en litt annen beskrivelse. Fristelsene er de samme, og seieren like så. Men her ser det ut til at Jesus hadde en kamp også under fasten. 
1Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og han ble av Ånden ført omkring i ørkenen. Matt 4:1 ff. Mark 1:12 f. 2I førti dager ble han fristet av djevelen. 

Og det stoppet ikke helt der heller...

13 Da djevelen hadde fullført hele fristelsen, gikk han bort fra ham inntil en laglig tid.

Jeg finner faktisk trøst i at Jesus forteller om dette. Både hva som gjorde ham sterk (Ordet) og at også Han måtte kjempe. 

Heb.4 sier
14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

Selvsagt vil jeg ha forventing til Gud når jeg søker Ham. 
Men det er også en trøst å vite at det er normalt å kjenne at det er en kamp. Jeg trenger ikke kjenne på nederlaget for det! Tvert imot, er det bare å ta opp kampen. For jeg er på den sterkes side. 

Jeg avslutter med Ef.6 som blir min bønn i dag;

10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. 12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. 14 Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, 15 og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. 16 Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. 17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige