Dom og nåde

 I dag leser jeg Rom 2. Den har et budskap til de som har loven som rettesnor både for seg selv og andre. Den snakker om å dømme andre for nederlag, når de selv har sine egne nederlag i det skjulte...

Kapitlet har også et tilbud i vers 4 "Vet du ikke at det er Guds godhet som driver deg til omvendelse?" 

Det virker som om noen bruker loven som sin Gud, og ikke som sin rettesnor TIL GUD. 

Det er viktig å ta gode valg. Men det viktigste valget er å overgi seg til Gud. Være I HAM.

Vi er ikke kalt til å dømme. Vi er kalt til å elske. 
Så OM du skulle måtte veilede et menneske som er på feil spor, da skal det først og fremst ligge kjærlighet bak! 

For kjærlighet er selve fundamentet på Guds nåde.

Rom 2 hadde et poeng (mener jeg å se) Noen har loven som sin Gud (og det må være nokså slitsomt og dømmende) Mens andre ser på loven som sin rettesnor til Gud. Der GUD er hele hovedpoenget. Gud, som i sin godhet driver oss til omvendelse. Når Hans kjærlighet er drivkraften, og ikke vårt eget strev - da blir livet noe helt annet.

Herre, i blant kan det være vanskelig å se hvor grensa går... Når skal jeg stå opp for sannheten og når skal jeg bare elske? Den viktigste bønnen jeg kan be i dag, er at du Herre, gransker mitt eget hjerte. 

 7Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.