1.Sam 24 forteller om David som har flyktet for livet. Det er Saul som ønsker å drepe ham. Pga Saul mistet David både sin frihet og sin beste venn Jonatan. Han levde i frykt for denne mannen som kunne ta livet av ham så fort han ble funnet. Og likevel skjer dette;
4Han kom da til sauekveene ved veien. Der var en hule, og Saul gikk dit inn i et nødvendig ærend. Men David og mennene hans satt innerst inne i hulen. 5Da sa Davids menn til ham: Se, nå er den dagen kommet som Herren talte til deg om: Jeg gir din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så sto David opp og skar hemmelig fliken av Sauls ytterkappe. 26:8. 6Men deretter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret fliken av Sauls kappe. 2Sam 24:10. 7Og han sa til mennene sine: Herren fri meg fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han. 26:10,23. 2Sam 1:14. 8Og David irettesatte mennene sine med harde ord, og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og ga seg på vei.
De som var med David var overbevist om at Gud hadde sørget for David her, så han igjen kunne bli fri. Men David er av en helt annen mening. Saul ble en gang salvet av Gud til å bli kongen over Israel. Så David så ikke bare en fiende - han så Guds salvede. Saul var ikke i hans hånd, han var i Guds.
Hva Davids menn så, virket så opplagt. Klart det måtte være Guds vilje...? Det med å se Guds vilje er ikke alltid lett. For jeg tenker fort med mine menneskelige øyne og hjerte. Men Gud ser ofte annerledes på ting. Jeg trenger hjelp fra Gud, så jeg kan se det Han vil jeg skal se.
Rom 12;2 sier
Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar