Det er spennende å lese om da Moses ble kalt av Gud.
2.Mos 4 forteller om et møte med Gud som er så tydelig at han kan høre Ham tale. Så overrasket er Moses, at han er i tvil om andre faktisk kommer til å tro ham om han forteller det...
1Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.» 2Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han. 7,9f 3«Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. 4Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans. 5«Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren.
Men Moses er fortsatt usikker, og Gud viser ham flere undere.
Jeg sitter og er overrasket over at denne tydelige samtalen og mektige nærværet ikke er nok til å styrke Moses sin tro. Men jeg antar at Moses var en fornuftig mann. Han så ikke bare tegnene. Han så også hva den store oppgaven og kallet innebar. Og han våger faktisk ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar