JEG ER - midt i stormen

 I Matt 14 leser vi; Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mens han selv sendte folket av sted. 23 Da han hadde gjort dette, gikk han opp i fjellet så han kunne være for seg selv og be.

        Da kvelden kom, var han der alene. 24 Båten var allerede langt fra land, og den kjempet seg fram mot bølgene, for det var motvind. 25 Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. 26 Da disiplene fikk se ham der han gikk på vannet, ble de redde. «Det er et gjenferd!» sa de, og skrek av angst. 27 Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»
    28 Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» 29 «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. 30 Men da han merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke, og ropte: «Herre, frels meg!» 31 Med en gang rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham. «Så lite tro du har!» sa han. «Hvorfor tvilte du?» 32 Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. 33 Men de som var i båten, falt på kne for ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn.»

Dette var teksten fra møtet i går. Det underlige var at jeg før møtet hadde litt kamp selv, i forhold til tro... Jeg er nyoperert og det oppstod et par problemer underveis. Det gikk heldigvis rette veien, men helt i mål var det ikke. Så jeg ba om forbønn, og har svingt litt selv mellom tro, tvil og bekymring.
Det var da jeg begynte å reflektere litt over dette med tro. Det er så lett å kjenne at troen blir styrket, ved å se bakover i tid. Ja, der var Du Gud, og sørget for meg. Det igjen styrker troen på at Gud vil være der i framtiden. Det er HER OG NÅ som er den største utfordringen. Det å tro at Gud er her i øyeblikket, og akkurat NÅ vil hjelpe meg.

Så kom denne teksten, hvor budskapet var at midt i stormen kan det være vanskelig å se Gud. De så ikke klart, og trodde det var et spøkelse. 
"Storm og bølger" kan gjøre sikten uklar, men vit at Gud er der!
Når Peter kjenner igjen røsten - det var også et herlig poeng - så roper han ikke "Herre, kom hit og still stormen" Nei, han sier "Om det er Deg, så la meg komme til Deg" Det var viktigere for Peter å søke Hans nærvær, enn selve miraklet. Miraklet kom i Hans nærvær :-)
En annen ting som kom fram, var at svaret Jesus ga til de redde disiplene "Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!" Da Jesus sa "det er meg" sier grunnteksten at han brukte ordet "Jeg Er" Det er sterkt for meg. 
Så vit at midt i stormen er "JEG ER" Jeg trenger å øve meg på å stole mer på det. At Du er her, ikke bare i fortid og framtid - men midt i stormen. Jeg trenger å øve meg på dette med å søke Guds rike først - så vil det andre komme i tillegg :-)

Herre, jeg ber for dagen i dag. Først og fremst vil jeg takke Deg for at Du er med meg! Jeg ber om at alle tester og prøver må være bra... Men først og fremst takker jeg for at jeg kan få være nær Deg i hele dag <3 Amen

-----------------

Leste teksten på nytt akkurat nå, fra gårsdagens preken. Og blikket falt på hva Jesus sa til Peter "Så lite tro du har?" Den setningen er jo ikke nok til å forstå hva Jesus egentlig sa. Jeg mener - han kunne ha sagt det med bebreidet stemme. Det tviler jeg sterkt på at Han gjorde. Nesten så jeg hører han si det med både omsorg og smil. Han ville lære Peter noe, ikke bebreide ham. Men "lite tro?" Hadde han ikke nettopp gått på vannet? Nesten så jeg måper mot Jesus. Hva med ... min tro?... hm..? Jeg tror Jesus har samme stemme og ord til meg. Ikke bebreidende, men  med et oppmerksomt puff. "Så lite tro du har. JEG ER er jo her"