Kong Josjafat

 Det står om kong Josjafat i 2.Krøn 17

Herren var med Josjafat, fordi han vandret på de veier hans far David hadde fulgt i sin første tid. Han søkte ikke til Ba’alene, 4 men til sin fars Gud. Han fulgte hans bud og gjorde ikke som Israel. 5 Herren trygget kongedømmet i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære. 6 Hans mot vokste mens han gikk fram på Herrens veier. 

Men Josjafat beholdt ikke bare troen for seg selv - han sørget for å dele den med sitt folk;

7 Det tredje året han regjerte, sendte han høvdingene sine og Benhajil og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer.
9 De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med seg. De dro omkring i alle Judas byer og lærte folket.

At Herren var med Josjafat var ingen tilfeldighet. Selv om alt er av nåde, har det likevel betydning hvilke valg vi tar. Og Josjafat var bevisst i sitt valg av tro og handling, og Gud lønnet ham for det.

Jeg må innrømme at jeg tenker litt på meg selv i dag. Joda, det er ingen tvil om at min tro er mitt bevisste valg. Men jeg skulle nok ønske at jeg var enda mer bevisst - hver dag. 
Jeg har kommet inn i en god vane når det gjelder å lese Ordet, og jeg elsker det. Selv om mine opplevelser i Ordet kan variere, er jeg så takknemlig for vanen i det å sette seg ned med Ordet. Det er en del av min dialog med Gud.

Men når det kommer til bønn - åja, jeg elsker det også! Men her er jeg ikke i en like god vane. Jeg er ikke like god på å være bevisst der. Jeg tror rett og slett det er lettere å lese Ordet, uansett hva jeg føler eller hvordan jeg har det. Mens det å be liksom krever litt mer... følelser.

Men det er her jeg tar feil. Det å be skulle være en like stor vane som det å lese. For bønn er faktisk ikke avhengig av følelser. Den er avhengig av BEVISSTE VALG.

Å Herre, jeg lengter etter å komme inn i en enda sterkere bønnevane! Takk for alt jeg har lært om bønn, og takk for bønnemøtene jeg får lov til å være en del av. Takk for bønnen som er en åpen dør til Deg!