Å temme tungen...

 Fra Jakob 3 leser vi;

 2Og vi snubler alle i så mangt. Den som ikke snubler i tale, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele legemet i tømme. 

1:26. Ord 10:19. 20:9. 1Joh 1:8. 3Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. 4Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! Sal 12:4,5. Ord 12:18. 26:20,21. 6Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. Ord 16:27. Matt 12:36,37. 15:11,18,19. 

Ganske sterke ord, men visst er det sant? Ord har makt, og det gjør noe med den som hører dem. Ord jeg sier til andre, og ord jeg sier til meg selv. De kan bygge eller rive, oppmuntre eller såre, skape noe godt eller forderve...

7For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. 8Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Sal 140:4. Rom 3:13. 9Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. 1Mos 1:26. 9:6. Rom 12:14. 10Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! 

Herre, når jeg ber om at hjertet mitt må bli renset, da trenger jeg samtidig å be om at Du må styre dette roret, som tungen min er... Rens min tunge! Jeg ber for de jeg har såret med den... Ja, jeg vet at jeg til og med sårer meg selv med den. Rens min tunge Herre, og mitt hjerte!

Jeg ber med Jes. 50;4 
Herren Herren har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne styrke den trette med mine ord.