Gud - den allmektige

 1.Kong 13 åpner slik;

1 Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene. 2 Og David sa til hele Israels menighet: Dersom dere synes det er godt, og Herren vår Gud åpner en vei, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels landskaper. Dessuten til prestene og levittene i de byene de har med beitemarker omkring, at de skal samle seg hos oss. 3 La oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi jo aldri etter den.

Jeg festet meg ved denne siste setningen som forteller mye om forskjellen på disse to kongene/lederne. Begge var de utvalgte, og begge trodde de på Gud. Men hjertene deres var forskjellige. Bare én av dem kjente en stadig lengsel etter å søke Gud. En viktig forskjell!
Enda en gang kjenner jeg meg inspirert til å be for våre ledere. Be for deres hjerter, at det alltid må være fylt av denne lengselen! For som jeg har vært inne på de siste dagene "Uten Gud kan de intet gjøre" Det er først når de stadig søker Gud, og holder seg i Hans nærvær, at det virkelig funker. 

Det var stor glede når de hentet denne arken

 6 Og David og hele Israel dro opp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda. De dro dit for å føre opp derfra Gud Herrens ark, han som troner over kjerubene, hvor hans navn nevnes.  7 Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen. 8 David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og sitarer og harper og tamburiner og cymbler og trompeter.

Men så skjedde det noe uventet som kan være vanskelig å forstå... selv David ble rystet og turte ikke fortsette;

9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa hånden ut for å ta fatt i arken, for oksene var blitt ustyrlige. 

10 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn. 11Men David ble ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned. Derfor er dette stedet blitt kalt Peres-Ussa* like til denne dag. 12 Den dagen ble David fylt av frykt for Gud og sa: Hvordan skulle jeg kunne føre Guds ark inn til meg? 13 Og David flyttet ikke arken inn til seg i Davids by, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus. 14 Guds ark ble stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder. Og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hva hans var.

Det Israel hadde lært, var at INGEN måtte røre ved arken uten først å være renset, en egen prosess de måtte igjennom. Uria hadde ikke vært igjennom denne prosessen. Han var uren. Derfor hendte dette. 
For David var det som om gledesdansen brått ble til sorg. Men han lærte også at Gud er mer enn vi kan forstå. Han er full av nåde, men Han er også hellig og allmektig.

Historien videre er spennende. For Denne Obed blir rikelig velsignet den tiden arken står hos ham. Noe som gir nytt mot også til kong David.

Herre, i dag ber jeg først og fremst for våre ledere! Måtte de stadig søke Deg, og lære av Deg - Du som er alfa og omega, Du er ALT. 
Jeg ber for meg og mine, for min dag. Tenk at Du som er hellig og allmektig, også er min Far. 
DU som er Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.