Jeg hørte et foredrag i helgen, som virkelig traff hjertet mitt. Jeg jobber i en barnehage, og selv om den ikke er så stor, så er det faktisk mer enn 20 barn. Noen er helt til å spise opp, andre trenger jeg litt mer hjelp til å takle. Er det ikke slik med menneskene rundt oss også? Noen er så lette å elske, mens andre trigger følelser vi helst ikke vil ha?
Det vanskeligste er når et barn trigger dette daglig... og jeg stadig må ta meg sammen. Eller enda verre, at jeg gir etter for de negative følelsene og sier eller gjør noe jeg ikke burde.
Da har jeg i blant virkelig strevd med å ta meg sammen og gjøre så godt jeg kan for dette barnet. Er ikke det bra nok?
Vet du hva foredragsholderen sa? "Om du virkelig strever med å like et barn, kan du ikke bare late som om du bryr deg om det. Barnet vil sanse følelsene dine! Her er det bare ekte vare som teller"
Så hva kan jeg gjøre? Jo, jeg må rett og slett lete etter noe i dette barnet som gjør at jeg kan være glad i det PÅ ORDENTLIG. Det holder ikke å bare ta seg sammen.
Da kom jeg til å tenke på 1.Kor 13 som bl.a. sier
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.
Kraftig kost. Når Paulus så videre beskriver hva kjærligheten er, da blir jeg enda mer motløs. Uansett hva jeg gjør - om jeg ikke elsker PÅ ORDENTLIG, da er det ingenting verdt. Men hvem klarer alt dette?
Det er sannheten. JEG klarer det ikke. Men HAN KAN.
Jeg strever og strever med å bli god nok - enda Jesus sier "Kom til meg dere som strever og har tungt å bære, og JEG vil gi hvile for deres sjeler"
Jeg prøver å få det til, men mislykkes hele tiden - enda Jesus har sagt "Bli I MEG, for uten meg kan dere INTET gjøre"
Vet du hvorfor Jesus døde og oppstod for meg? Nettopp fordi jeg ikke fikk det til. Han VET at det er vanskelig. Det er derfor Han stadig minner meg på at jeg trenger å være I HAM. Jo mer jeg er i Hans nærhet, jo sterkere er jeg. Jeg må rett og slett slutte å streve så veldig, og bare søke Hans nærvær.
Kong Salomo sa "Det er Herrens velsignelse som gir rikdom. Eget strev legger ingenting til"
1.Kor.1; 27-31 sier
Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. 28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. 30 Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som er stolt, skal være stolt av Herren, slik det står skrevet.
Herre, hjelp meg til å overgi meg HELT til Deg. Og gi Deg æren for det! Jeg vet jo at jeg ikke får det til i meg selv. Har prøvd i snart 60 år... Tenk at Du av nåde aldri gir opp! Din kjærlighet er uendelig. Åh Herre, måtte denne kjærligheten begynne å renne over på de jeg møter! Store og små.
Jesus sa "Uten at dere blir i meg kan dere intet gjøre"
Så hva vil det si i bli i Ham? Jeg tror det handler om å stadig søke Ham, gjennom Ord og bønn, og ved stadige hjertesukk gjennom dagen. Stoppe opp og be Ham om hjelp når det er vanskelig, og stoppe opp og takke Ham og gi Ham æren når det går bra.
Jeg tror det er en grunn til at Jesus, når han snakker om det doppelte kjærlighetsbudet, først sier at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte. Deretter elske vår neste som oss selv. Jo høyrere vi elsker Ham, jo mer fylt av Ham blir vi.
Vi elsker fordi Han elsker oss først!
Rom 5;5 sier
Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar