Bønn om hjelp

 I  2.Kong 13 kommer kong Joasj til Elia og gråt i fortvilelse over situasjonen de er i 

15Da sa Elisja til ham: Hent en bue og noen piler! Så hentet han en bue og noen piler til ham. 16Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la hånden sin på den. Og Elisja la sine hender på kongens hender. 17Så sa han: Lukk opp vinduet mot øst! Og han lukket det opp. Da sa Elisja: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren! En frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. 18Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger. Så holdt han opp. 19Da ble Elisja, Guds mann, vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger! Da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem. Men nå skal du bare slå syrerne tre ganger. 

Første gang jeg hørte denne historien tenkte jeg "Men Elisja, du sa jo ikke hvorfor han måtte slå på jorden... Du sa ikke hvor viktig det var å slå mange... 

Men når jeg leser i dag tenker jeg mer på kongen. Han kom jo med bønn, for å få svar. Hans forventninger burde være våkne. 

Hva med mine forventninger når jeg ber? 
Hva forventer du, når du henvender deg til Gud?

Jeg skal innrømme at jeg er like forsiktig som kongen, enda jeg vet! Det er noe med både personlighet og erfaring. Men det skulle ikke være DET som fargelegger mine forventinger. Alt jeg leser om Deg Gud, alt jeg tror på, DET burde fargelegge mine forventninger. Åh Herre, måtte dette bare vokse fram, nå i en tid hvor det bare blir viktigere og viktigere!

Samme kapitlet forteller en helt utrolig historie om hva Gud kunne gjøre gjennom Elija, selv etter hans død;

21Så hendte det en gang at de fikk se en herjeflokk mens de holdt på å begrave en mann. Da kastet de mannen ned i Elisjas grav. Og med det samme mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende igjen og reiste seg opp på føttene.

Så velsignet var Elisjah, både i liv og tjeneste. Jeg tar også dette som et bilde på av de som har gått foran oss og ba for oss - deres bønner lever videre! Bare hør hva kapitlet avslutter med;

22Kongen i Syria Hasael hadde plaget Israel hardt så lenge Joakas levde.

23Men Herren var nådig mot dem og forbarmet seg over dem. Han vendte seg til dem på grunn av den pakten som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennå ikke bort fra sitt åsyn. 

Så vær frimodig! Be for dine! Å Herre, måtte jeg "banke mer enn tre ganger" - virkelig bare rope til deg dag etter dag for barna mine. Takk for Dine løfter!