Frelst av nåde

 For et par dager siden fortalte jeg om en setning som hadde gjort inntrykk på meg. Egentlig var det mest en påminnelse, for jeg har jo hørt det før;

"Den viktigste prekenen du noensinne vil gi, er den du forkynner for ditt eget hjerte" 

Setningen kom fra en liten bibelleseplan jeg leser om dagen; "Minn deg selv om evangeliet hver dag" I dag fortsatte den med følgende tekst;

(Sitat;) Salme 103,1: "Velsign Herren, min sjel!"

Se nøye på denne frasen. David trener opp sjelen sin ved å forkynne til den. David fortalte sjelen sin hvordan den skulle føle og hvordan den skulle respondere på evangeliet: Sjel, velsign Gud, enten du vil det eller ikke. Han sang ikke bare en pen strofe. Han snakket til seg selv og utfordret sjelen sin til å ta ansvar. Skriften beskriver denne vanen og sier: "David søkte styrke hos Herren sin Gud" (1. Samuelsbok 30,6). (Sitat slutt)

Jeg har lenge sett hvordan David oppmuntret seg selv på vanskelige dager, ved å minne seg selv om hvilke mektige under Gud hadde gjort tidligere. Han holdt en preken til sin sjel :-D 

Forfatteren fortsatte å beskriver hva Jesus gjorde for meg på korset, og det gikk opp for meg at det i blant kan bli så vanlig at jeg nesten ikke ser det... 
Det blir som i livet, der jeg glemmer hvor godt jeg har det. Jeg kan se, høre og gå. Jeg har en jobb, et hus og varme klær. Jeg kan puste for egen maskin. Jeg har såååå mye å takke for. Det er først når meg minner meg selv om det, at det går opp for meg hvor heldig jeg er. 

På samme måte er det viktig å minne min sjel om hvor velsignet jeg er. Som Paulus sier til Ef. 

Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Det blir min bønn i dag - og noe jeg må preke til meg selv så ofte jeg kan.