...når det koker på innsiden...

 For en tid tilbake ble jeg oppmerksom på Moses, der han står å ser inn i løftelandet og ber Gud enda en gang om å få lov å gå inn. Men Gud hadde allerede sagt at Moses ikke fikk det, fordi han ikke hadde vært lydig.

Det er i 4.Mos 20 vi leser om at Gud sa han skulle TALE til fjellet så de kunne få vann. Men i harme mot folket som stadig klagde og og var troløse, så slo han på fjellet i stedet... Og for dette sa Gud at Moses skulle få SE løftelandet, men ikke komme inn i det.

Så da Moses flere år senere står og ser inn, så kjenner han stor sorg og sier "Det er deres skyld at jeg ikke får komme inn" (5.Mos 1;37)

Jeg har full forståelse for følelsene til Moses her! Og indirekte har han jo rett. Likevel handlet det ikke om dem - men om ham. 

I dag har jeg lest salme 106; og her viser salmisten full forståelse for Moses, og støtter hans følelse. Samtidig peker han på en viktig grunn til at det ble som det ble.

"Og de vakte vrede ved Meribas vann, det gikk Moses ille for deres skyld, for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine lepper"

En annen oversettelse sier;
"De vakte Guds harme ved Meriba-kilden, for deres skyld gikk det Moses ille. De gjorde ham bitter i sinn, så han talte uoverlagte ord"

I salme 4;5 får vi et godt råd - for det er fort gjort å si eller gjøre noe man ikke burde, når sinne eller bitterhet koker...

"Bli harm, men synd ikke! Tenk etter i hjertet på deres leie og vær stille"

Vær stille - vent litt :-D Be om hjelp!

Takk at vi kan komme til Deg Herre, med ALLE våre følelser. Og du som er vår Fredsfyrste, Du er den som kan bevare våre hjerter og tanker. Som Filip 4;7 sier;

Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.