Jeg begynte på en ny liten bibelleseplan i dag (7 dager) som het "Livgivende ord" Av en eller annen grunn var jeg forberedt på flere bibelord som ville være livgivende for meg. Og det var det jo for så vidt, men det viste seg først og fremst å handle om mine ord. For også de kan være livgivende (eller det motsatte dessverre). Det handler om å ta bevisste valg.
Ord 18;21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Jak 3 3Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. 4Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann!
Sal 12:4,5. Ord 12:18. 26:20,21.6Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.Et fordervet menneske graver en ulykkens grav, og på hans lepper er det som en fortærende ild.
Efeserne 4,29 sier: "La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på."
Min spontane tanke var at det ikke er mulig å bare si godt... i blant er det jo viktig å si i fra? Men det er likevel en veldig sunn livsstil. En fantastisk vane å stadig dele ord som gjør godt.
Det er i alle fall viktig å stoppe opp å tenke seg om, for tungen kan fort rive ned og ødelegge det som er bygget opp også...(hjertesukk)
Jeg ber sammen med forfatterens bønn (Sitat) Herre, hjelp meg til å bli bevisst på kraften i tungen min og mine valgte ord. Hjelp meg til å tale liv og ikke død. (Sitat slutt)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar