Nehemja 13

 Siste kapittel i denne spennende boken er en oppsummering av hva Nehamja har gjort, og det er ikke lite. Skal si han har kjempet trofast for Guds sak, og det blant nokså troløse folk. Hvor hentet han sitt mot og styrke fra? Jo, jeg er sikker på at han hadde den eneste og riktige kilden; Gud selv! Han bygde sin tro på Ordet, ikke på menneskene rundt seg. Vi trenger virkelig hverandre, og bygge hverandre opp. Men det er så viktig at vårt anker er hos Ham! For vi mennesker er dessverre nokså variable...

Nehemja var en sterk og trofast leder. Og ikke minst ivrig på å leve slik Gud hadde lært Moses. Men ikke alle var like ivrig... Mens Nehemja var på en lang reise, sløvnet presten helt hen og tok ikke vare på verken templet eller oppgavene. Han til og med lånte bort et hellig rom til en venn... Da Nehemja kom hjem står det;

 8 Jeg ble svært opprørt og kastet alle eiendelene til Tobia ut av rommet.  9 Så sa jeg at de skulle rense rommet, og jeg førte tilbake utstyret fra Guds hus, grødeofferet og røkelsen.

 10 Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det de skulle ha, og at de derfor hadde dratt tilbake, hver til sine marker, både de og sangerne som skulle gjøre tjeneste. 11 Jeg irettesatte stormennene og spurte: «Hvorfor har Guds hus blitt forlatt?» Jeg samlet levittene og satte dem inn igjen i stillingene sine. 12 Så førte hele Juda tienden av korn, ny vin og fin olje til lagrene. 13 Jeg satte presten Sjelemja, Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med lagerrommene, og Hanan, sønn av Sakkur, sønn av Mattanja, skulle gå dem til hånde, for de ble regnet for å være pålitelige. Nå skulle de sørge for at brødrene deres fikk sin del. 14 Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.

Og slik fortsetter det. Nehemja hadde øyne for hva som var rett, og sa tydelig i fra hvordan ting skulle være. En gang var han så tydelig at jeg nesten måtte både gispe og le. Men det fikk meg også til å tenke på hvordan Jesus var i templet, der de hadde gjort bønnens hus om til en røverhule...

 25 Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud. Jeg sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slikt at Salomo, Israels konge, syndet?

Jeg vil selvsagt ikke anbefale Nehemjas metoder, men av og til trengs det noe ekstra for at vi skal våkne opp og se hva som faktisk skjer. Det kan gjøre vondt, men når det fører til LIV er det vel verdt det?

Trist med kong Salomo som var viden kjent for sin visdom, at han ikke tok vare på det og sløvnet hen. Vi kan ikke leve på gamle opplevelser og åpenbaringer. Vi må stadig holde oss nær til Gud.

I dag vil jeg synge bønnen "Åpne o Herre, øynene våre. Vi vil se Jesus, røre ved Ham. Lær oss å lytte, høre Hans stemme. Åpne o Herre, øynene våre"

Måtte vi være lydhøre og villige som Nehemja!