I dagens kapittel handler det mest om kamp og fordeling av løftes landet. Midt blant navnene og områdene som blir nevnt finner vi dette;
17 Otniel, sønn av Kalebs bror Kenas, inntok byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksa til kone. 18 Da hun kom, overtalte hun ham til å be faren om et jordstykke. Hun steg av eselet, og Kaleb spurte henne: «Hva vil du?» 19 Hun svarte: «Gi meg en gave! Siden du har gitt meg dette ørkenlandet, må du også gi meg kilder med vann!» Og han ga henne Øvrekilden og Nedrekilden.
I en helt mannsdominert tid er det artig og lese om kvinner som visste hva de ville, og som våget å ta et steg frem :-D
Israel har vunnet mange seiere, og har virkelig inntatt det landet Gud lovet dem. Likevel kan vi på slutten av kapitlet lese dette;
63 Men landet til jebusittene, som bodde i Jerusalem, maktet ikke Judas stamme å ta. Det bor jebusitter blant Judas etterkommere i Jerusalem til denne dag.
Også i dag kan vi vinne den ene seieren etter den andre sammen med Ham som gjør oss sterk. Men det er først i himmelen vi får fullkommen seier. Her er det alltid noe å kjempe mot og kjempe for. Men Gud har lovet å være med oss hver dag.
Herre, i dag ber jeg for barnehagen vår. For ansatte, for barna, for deres familier. Jeg ber om din velsignelse, din beskyttelse og din frelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar