ApGj 20

 Det er et sterkt kapittel i dag. Først med et kraftig under;

7 Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag.  8 Vi var samlet i en sal i øverste etasje, og der var det mange lamper.  9 I vinduet satt en ung gutt som het Evtykos. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn, og overmannet av søvnen falt han ut av vinduet fra tredje etasje. Da de tok ham opp, var han død. 10 Men Paulus gikk ned, bøyde seg over ham og slo armene rundt ham. «Vær ikke urolige», sa han. «Det er liv i ham.» 11 Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og talte igjen lenge, helt til det lysnet. Da dro han av sted. 12 Gutten brakte de hjem i live, og det var til stor trøst for dem.

Det ble lenge for den unge gutten, forståelig nok. Paulus holdt jo på i flere timer. Lurer på hvor mye de husket av det han underviste om? Vet du hva jeg tror? At Paulus sine ord denne natten aldri ble glemt. Med denne sterke hendelsen var det nok festet til minnet for alltid. 

På slutten av kapitlet tar Paulus avskjed med menigheten i Efesos. Det er trist, men samtidig ikke til å unngå... Den dagen måtte jo komme en dag. Han trøster seg med at han har gjort alt han kan. Han har noen å gi stafettpinnen videre til. 

 28 Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod. 29 For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken. 30 Ja, blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg. 31 Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år aldri holdt opp med å rettlede hver eneste en av dere med tårer.
    32 Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådeord, som kan bygge opp og gi dere arven sammen med alle dem som er blitt helliget.

Herre, i dag ber jeg for alle gode ledere, både pastorer og ledere for andre grupper i menigheten. Velsigne, veilede og hjelp dem til å lære opp andre som kan fortsette tjenesten etter dem. 

Vi ber også, høstens Herre, at Du skal drive ut flere arbeidere. Vi har bedt om vekkelse og at vi skal få se flere mennesker som bli frelst. Men det var en som minnet meg på at Du sa "Høsten er stor med arbeiderne er få" Det er gode medarbeidere vi trenger! For høsten er allerede stor.