Åp 7 og 8

  3 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har merket vår Guds tjenere med segl på pannen.»

Dette minner meg om prøvelsene i Egypt. Alle jødene skulle male blod fra lammet som var slaktet, over dørstokken. Det skulle være merket på at de skulle bli bevart. Det skremmende som hendte, skulle ikke ramme dem.

     4 Og jeg hørte tallet på dem som fikk seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

 9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene. 10 Og de ropte med høy røst:
          Seieren kommer fra vår Gud,
          han som sitter på tronen, og fra Lammet.
11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire skapningene. De kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden, tilba Gud 12 og sa:
          Amen.
          All lov og pris og visdom,
          takk og ære, makt og velde
          tilhører vår Gud i all evighet.
          Amen.

 «Dette er de som kommer ut av den store trengsel,
          de har vasket sine kapper
          og gjort dem hvite i Lammets blod.
          
    15 Derfor står de for Guds trone

Er det ikke godt å se at det var Gud selv som hadde gjort dem rene?! Det var ikke de selv som var gode nok. Det var de som hadde tatt imot Ham, og blitt renset i Hans blod.

  17 For Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem
           og vise dem vei til kilder med livets vann,
           og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.»

Det neste kapitlet forteller om store ødeleggelser som kommer over jorden... åpenbaringen er en skremmende bok i så måte..
Men samtidig har den sine oppmuntringer og gode utfordringer. En av dem kommer her;

 3 En annen engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen.  4 Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner. 

Så la oss be, kanskje først og fremst for de hellige? For deres bønner er så viktige. La oss be for oss selv og våre familier. Vårt hjemsted. Vårt land. Vår regjering... BE, for det har stor betydning.
Herre, fortsett å lær meg å be!

Kapitlet avslutter slik;

13 Og jeg så en ørn som fløy høyt oppe under himmelhvelvet, og jeg hørte den rope med høy røst: «Ve! Ve! Ve over dem som bor på jorden, når de tre siste englene lar sine basuner lyde!»

Herre, takk at Du er med oss gjennom alle dager - også de som måtte skremme... Kom til å tenke på hvor redde disiplene var da det stormet rundt båten. De var redd for å gå under - men Du viste dem at også vind og bølger måtte lyde Deg. Du er HERRE!
Jeg ber for mine barn, barnebarn, svigerbarn og bonusbarnebarn. 
Jeg ber for meg selv. Ikke bare at Du skal bevare meg, men at jeg skal vokse i tro og tjeneste.