Etter 40 år i ørkenen er Israel endelig klar (i dagens kapittel) til å innta løfteslandet. Og for en suksess! Gud er med dem, og de vinner den ene seieren etter den andre.
Nå er det tøft å lese også.... det er tross alt krig. Men det var også eneste måten å vinne landet på.
Moses, som har vært med dem hele veien, får ikke selv komme inn i landet. Moses ville gjerne... men Guds tale er klar; Moses oppgaven nå, er å trene opp sin etterfølger Josva (v.27 og 28)
Det blir ikke alltid som vi vil. Moses ble sikkert skuffet - men på den annen side, tenk hvor mye han hadde opplevd til nå?! Hvor mye han hadde sett og opplevd av Guds under, mirakler og ikke minst Guds kraft og styrke. Så hva hadde han å sørge over? Jeg tror Moses, på tross av sin skuffelse, gikk til hvile med et smil om munnen :-D
Kjære Gud - det har ikke alltid blitt som jeg vil heller. Men jeg er såå takknemlig for at Du har vært med hele veien, og fortsatt vil være det.
Jeg ber for jula som står for døren, og enda mer for det nye året! Aller mest ber jeg for barna mine med alle sine :-)
Også ber jeg for alle ledere i våre kirker. Hjelp dem til å trene opp nye etterfølgere! For vi trenger flere gode ledere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar