Esekiel 42 og 43

 Gjennom de siste kapitlene i profeten Esekiel, har vi fått en nøye beskrivelse av synet profeten hadde over det nye templet som skulle komme. I dagens andre kapittel blir synet virkelig forsterket, når han får se Guds herlighet;

Så førte han meg til den porten som vender mot øst.  2 Og se, herligheten til Israels Gud kom fra øst med et drønn som av store vannmasser, og jorden strålte av hans herlighet.  3 Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.  4 Og Herrens herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst.  5 Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte tempelet!  6 Da hørte jeg en som talte til meg inne fra huset, og en mann sto ved siden av meg.  7 Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent

Håpets budskap mens alt ligger nede... Gud vil igjen reise sitt folk, og være deres Gud. Håpets Gud - det er ett av Hans mange navn :-) Verdens frelse. Jesaja 9 sier også; 

Han har fått navnet, Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Herre, jeg lengter etter å se og kjenne mer av ditt nærvær - både i vår kirke, og i mitt hjerte. For ditt tempel er både der og her. Tenk at du ikke lenger bare fyller templet i Jerusalem. Du fyller hjertene på de som åpner opp for deg.

I åpenbaringen 3 sier du;   Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. 

Måtte jeg ha et lydhørt øre, så jeg hører deg!