Esekiel 16

Israels troløshet har vi fått høre om flere ganger gjennom profetene. Også om dommer og straff. Men ofte har jeg sett gjennom profetens ord, at Guds ønske ikke er straff - men at de skal vende om. I dagens kapittel blir det ekstra tydelig. 

Det åpner med at Gud finner det forlatte "barnet Israel" og tar seg av det. Gir det alt hva det trenger, og barnet vokser opp til å bli en svært vakker "kvinne"

Men denne vakre kvinnen blir hovmodig og "driver hor" med alle omkring... til og med ofrer sine barn (v.20-21)

Du ble strålende vakker og skikket til å være dronning. 14 Blant folkene gikk det ord om din skjønnhet; for den ble fullendt ved all den stas jeg hadde på deg, lyder ordet fra Herren Gud.
    15 Men du kjente deg trygg på din skjønnhet og drev hor, fordi du hadde slikt ry. Som horkvinne bød du deg fram til enhver som gikk forbi, og han fikk deg. 

Det ble til slutt veldig ille... 

Et vers jeg måtte stoppe litt opp for, var dette;

56 Snakket du ikke mye om din søster Sodoma den tiden du var hovmodig? 57 Det var før din ondskap ble synlig. Men nå er du blitt til spott og spe for Edoms døtre og alle der omkring og for filisternes døtre, som håner deg på alle kanter. 58 Din vanære og all din styggedom må du bære selv, lyder ordet fra Herren.

Det er ganske velkjent også i dag, at den som snakker nedsettende om andre, ofte har trøbbel selv. Gjerne i det skjulte... Å snakke nedsettende om andre får dem til å føle seg bedre enn de i virkeligheten er. 

Skjønt virkeligheten er jo at problemet bare vokser ved slike handlinger.

Det er et trist kapittel, samtidig viser slutten av kapitlet igjen at Guds kjærlighet og lengsel er den sterkeste. Også når Israel (eller vi...) har vært troløse.

  59 Ja, så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du ringeaktet eden og brøt pakten. 60 Men jeg vil minnes pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg.
    61 Du skal minnes din ferd og skamme deg når jeg tar dine søstre, både de som er større enn deg, og de som er mindre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg. 62 Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du sanne at jeg er Herren. 63 Så skal du minnes det du har gjort, og skamme deg slik at du aldri mer åpner munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.

De måtte bære konsekvensen av sine handlinger... men Gud ville tilgi dem og la dem igjen få kjenne at Gud er Herren.

Det å bære på skam gjør vondt. 

Nå finnes det flere typer skam. Noen bærer på skam pga ting de ikke skulle ha gjort. (Eller kanskje noen de burde gjort)

Men så finnes de også mange av dem som bærer på skam som er påført av andre. Skam de skulle slippe å bære.

Uansett gjør det vondt, og kan til og med skade.

I dagens kapittel måtte de som sagt bære konsekvensen av sine valg. Det må også vi gjøre, etter de valg vi har tatt gjennom livet. MEN vi kan komme til Gud med både vår synd og vår skam - og Han vil ta seg av oss.

En av de vakreste historiene i bibelen, der skam blir byttet ut med nåde, leser vi i Joh.8 En kvinne som etter loven skulle steines fordi hun ble grepet på fersk gjerning i hor (barbarisk lov, men det var hva som gjaldt den gangen) Det Jesus gjør i denne situasjonen viser meg to ting. 

- Jesus peker på urettferdigheten i at bare kvinnen ble grepet, her var det jo en mann inne i bildet også. Når Jesus sier "Den som er uten synd kan kaste den første stenen" - så visste han at de måtte tenke seg om. Det gjorde de også

- det andre han viste, var nåde til kvinnen som bar på både skyld og skam

"Heller ikke jeg fordømmer deg"

Herre, takk for at jeg kan komme til deg med alt. Det er også hva du ønsker. Du som lengter etter barna dine. Jeg trenger ikke gå å bære på det alene. Jeg kan vende om til Deg - du som både leger, gjenoppretter og veileder på nytt.

Takk for din tilgivelse og nåde.